Når man går tilbake i tiden - helt til vikingtiden - sies det at våre forfedre først og fremst var gode dyrkere, sankere og jegere foruten krigere. Kostholdet var rikt og variert og antakelig var konsumet av planter i maten høyere enn tidligere antatt.
Dette var et samfunn som levde fra hånd til munn og all mat ble konsumert med så å si null svinn.
Vikingene var i stor grad selvforsynte, med geografiske varianter mht kost - dvs mer fisk i nord. Dagene bestod av to måltider- dagsmal og natmal etter arbeidsdagen.
Primært var det korn, fortrinnsvis bygg, havre og rug til brød, grøt og brygging av det daglige ølet. Den gangen var ølet av en mindre alkoholholdig variant. Mjød derimot, var fermentert fra honning og ble forbehold til fest.
Grønnsaker gjort etter funn, bestod av nepe (viktigste grønnsak før poteten gjorde sitt innmarsj på 1600-tallet), strandkål, løk (kun bladene ble spist), hvitløk, gulrøtter (lilla i farge da), bønner, erter, pasternak, kålrot, ryllik, meldestokk og brennesle.
Av frukt og bær spiste de epler, pærer, plommer, kirsebær, rips, bringebær, tyttebær, blåbær, jordbær, multer og bjørnebær. Frukt ble i tillegg tørket til vinterlagring.
Urter og nyttevekster bestod av kvann ( dyrket og viltvoksende), karve, persille, koriander, timian, mynte, dill, oregano, kjørvel, sopp, nøtter og humle til ølbrygging. Lin ble dyrket for fiber til tekstiler og olje.
I tillegg ble det syltet og tørket grønnsaker og kjøtt - også dette for å sikre seg gjennom vinteren. Ikke store forskjellen fra idag.
De hadde både kuer, sauer, geiter, høns, ender og hester på sine gårder, så lett tilgang til både kjøtt, egg og meieriprodukter som melk, surmelk, smør og ost. Sau var viktig for ull til klær og seil. De dannet jaktlag og derav tilgang til vilt fra reinsdyr, elg, bjørn og urokse. Vikingene temmet også falker som ble brukt til fuglejakt.
Vi har god grunn til å være stolte av våre forfedre - de forstod seg på selvberging og hadde god greie på rikholdig og næringsrikt mat til befolkning!
Middelalderen i Norge fra 1050 - 1537
Spiskammeret på middelalderen ble videreført fra vikingtiden og bestod av en stor variasjon av grønnsaker, frukt, nøtter og bær fra egen hage og åkre og naturen samt kjøtt og fisk. Pussig nok, i motsetning til vikingtiden, var hønsekjøtt nå mer vanlig i de høyere klassene. Lin og hamp ble dyrket for klær og tau.
Det som var nytt var den stadig voksende befolkningen, dyrkingsmetoder, kristendommens inntog, nærmere tilknytning til Europa med eksport og import som ga et bredere sortiment av varer, og bl.a. et rikere bruk av krydder i grytene, sammenlignet med dagens norske tradisjonsmat. Og sist men ikke minst så var det i denne tidsepoken at svartedauden gjorde sitt inntreden med ringvirkningene den etterlot seg.
Et nytt system med leilendinger oppstod der jordeieren delte opp jordene til utleie mot 1/6 del av avlingen som betaling, som i sin tur ble videre fordelt på kongen, kirken og storfolket/ jordeieren.
Urban dyrking i byhager ble samtid også utbredt i datidens voksende byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg og Hamar. Utenom at mange var spesialiserte håndverkere, jobbet de hardt for den maten de trengte til selvberging og drev grønnsaks- og frukthager midt i byen for å sikre frisk tilgang av viktige næringsstoffer og et balansert kosthold. Samtidig hadde de husdyr og tilgang til fiske, og som en slags indikasjon på konsum mangfoldet den gang så ble det på en dynge på Hovedøya funnet 21 fiskeslag til sammenligning med idag.
I tillegg er det bevist at korn ble dyrket rett utenfor byens randsone.
Med kristendommens innmarsj kom klosterhagene og med dem nye fruktsorter, urter og medisinplanter, deriblant strandkvann, storkonvall, skjørbukurt og ulike bær. Giftige planter til medisin ble brukt med stor kunnskap. Som en liten fun fact kan nevnes den giftige planten giftkjeks, som ble brukt av munkene for å overholde kyskhetsløftet!
I middelalderen regulerte også kirken hverdagslivet og kostholdet over hele Europa inkludert Norge. Bestemmelsene gjaldt hvilken dag som var forbehold kjøtt og at på fredag måtte det spises fisk! Hestekjøtt var forbudt og fastepåbud før jul og påske. Fiskepåbudet økte etterspørselen etter saltfisk og tørrfisk. Slik ble Norge eksportør i stor skala til kontinentet.
Med et stadig voksende folketall var dyrkingen utenom det overnevnte, mer preget av kornproduksjon på landet ved hjelp av ard (enklere plogform), da mest bygg og havre som var mer hardfør, i mindre grad rug og hvete. Korn ble primært brukt til flatbrød, lefse og grøt. Av samme grunn - en voksende befolkning- forsøkte de så å drive jorden mer effektivt med intensivering av kornproduksjon, noe som førte til at jorden ble utpint og resulterte i et mer ensidig kosthold i befolkningen.
Middelalderen var samtidig en mørk tid. Svartedauden kom, og det med et engelsk kornskip til Bergen i år 1349. Det endte med at 60% av befolkning i Norge døde innen kort tid, som igjen gjorde mange gårder øde og forlatte og jordene brakke- etterfulgt av en demografisk krise med en langsom gjenreising som skulle ta flere hundre år....