Jordforbedring
Noe av det viktigste man kan gjøre for å sikre en god avling, er å sørge for god næringsrik jord. Ifjor var mitt første år med drivhus, så mange krukker og pallekarmer som skulle fylles med jord. For at det ikke skulle bli altfor kostbart, fylte jeg ca. 2/3 med jorden vi hadde gravd ut under drivhuset. Resten var sekkevis med kukompostjord som vi kjøpte. Jeg ser nå at hagejorden var altfor leirete, noe som førte for lite drenering i pottene. Chili og paprika, med de minste pottene var de plantene som klarte seg dårligst.
Vi har i flere år kastet alt av hageavfall i en haug bakerst i hagen. Nederste del av haugen er nå blitt flott jord. Den jorden har jeg tenkt å bruke til dyrking sammen med en tilhenger full av ferdig kompostert hestemøkk jeg fikk tak i. Hestegården har fylt opp nye hauger med møkk for hvert år, så vi forsynte oss rikelig med møkka som har ligget og kompostert i 2-3 år.
Alle krukker med jord ble tømt ifjor, og min store pallekarme tømte vi nå 2/3 av. Nå var det klart for å fylle opp igjen med masse næringsrik jord.
Jeg har snekret meg en ramme av noen gamle lister og finmasket hønsenetting. Rammen passer perfekt på trillebåren. Jeg har også snekret meg en kompostbinge av noen paller som er plassert ved siden av drivhuset. Vi har i tillegg kjøpt oss en flisekutter/kompostkvern. Kvisten som lå øverst, har vi kjørt gjennom kompostkværna. Den skal brukes i både varmkomposten og i hagekomposten. Vi begynte deretter å sile jorden. Den ferdigsilede jorden havnet i drivhuset, mens restene er lagt i den nye bingen for hageavfall. I drivhuset blandet vi halvparten kompostert jord med den komposterte hestemøkka. Hestemøkken skal også brukes i grønnsaksbeden som skal anlegges. Busker og frukttrær skal også få en runde med møkk. Men husk at ikke alle planter er glad i hestemøkk.
Alt av matavfall havner nå i vår nye varmkomposbinge. Det er en stor isolert tønne. Denne har små dreneringshull i bunnen for å slippe ut overflødig væske, og slippe inn mark og maur. Disse er gode hjelpere i nedbrytningsprosessen. Samtidig er dreneringen så liten at skadedyrene ikke kommer inn. Jeg startet med å fylle ca. 20 cm. med småkvister for å få drenering i bunn. deretter la jeg et lite lag med jord, før jeg startet med å fylle opp med matrester. Hver gang jeg legger oppi matavfall, kaster jeg også oppi noe flis fra kompostkværna. Deretter vender jeg alt inn med det som allerede ligger der med et greip. Komposten har allerede fått opp varmen, og prosessen med nedbryting har startet. Den ideelle temperaturen i en varmkompost er rundt 55 grader. Dette er en langsom prosess, så planen er å bruke denne komposten til neste års avling.
I drivhuset har jeg bundet opp tråder for agurker og tomater å klatre i. Potter og karmen er fylt opp, så nå er nå alt klart for utplanting om ca. en uke.
