Grønnsaksdyrking i pallekarm

Dette blir første gang jeg prøver å dyrke egne grønnsaker. Potettårnene har begynt å spire og pallekarmene er godt igang. Satser på fullt lager med grønnsaker i kjelleren til vinteren!

Jeg satte en annonse inn på facebook og Finn.no med ønske om å kjøpe pallekarmer. Innen en time hadde jeg fått tak i 17 gratis karmer. Noen av karmene var litt slitne, men de har nå blitt til kompostbinge, så kan de stå der til de er brukt opp. Resten har jeg brukt til seks grønnsaksbed med to karmer i høyde. Gjenbruk er gull! 

Jeg begynte med 4 bed som jeg la rett på plenen. Rygg og hofter er ikke så glad i å grave, så viktig å finne løsninger som er minst mulig belastende. Derfor har jeg også valgt to karmer i høyden for å unngå å måtte krype på bakken for å stelle bedene. Tanken er å øke med enda en høyde etterhvert. Da får jeg plass til å fylle på med frisk næringsrik jord neste år også.

Nederst i karmen la jeg papp for å hindre gress og ugress i å komme opp. Deretter fylte jeg på med litt større grener og mindre kvister over der igjen. Så kom et lag med annen hageavfall som blader og gress mm. Til slutt fylte jeg opp karmen med siktet jord fra komposthaugen iblandet hestemøkk. Godt jeg har fått ubegrenset tilgang til hestemøkk! Hestemøkken kommer fra en gård som driver økologisk med friske hester som ikke får antibiotika. Det med antibiotika er noe jeg ikke hadde tenkt på tidligere, så det var heldig at det var den møkka jeg fikk tak i. Etterhvert som plantematerialet i bunnen råtner, frigjør det viktig næring som grønnsakene trenger. 

Samplanting er noe som er viktig å ta med i vurderingen når man skal planlegge et grønnsaksbed. Løkplanter er gode å ha sammen med gulrøtter, kålplanter salat og diverse annet da den sterke lukten jager bort skadedyr som de andre plantene ofte er plaget med. Noen planter krever mye plass over jorden, mens andre krever mye plass under jorden. Sånn kan man få plass til flere planter på mindre plass.

I vinter sådde jeg jo både brokkoli og gulrøtter som stod i drivhuset til jorden ute var klar. Disse var de første som kom på plass. Disse var allerede ferdig herdet og tålte fint å bli plantet ut i begynnelsen av mai selv om vi har hatt noen frostnetter etterpå. Jeg sådde også samtidig kål, rødbeter, persille, salat og diverse krydder. Min opprinnelige plan var å så mais, gresskar, purre og vårløk i tillegg oppi de fire karmene. Snakk om optimist! Rotselleri og stangselleri er planter som tåler kulden dårligere, så disse har ikke kommet i jorden før 18 mai.

Av brokkolien jeg sådde tror jeg nesten alt spirte. Jeg hadde 150 små planter og en halv karm til rådighet. Den halve karmen ble til en hel, og jeg fikk plantet ca. 30 planter. Vårløk og purre fikk plass i drivhuset i den store pallekarmen med tomater og vårløk. Mais har jeg sådd i et nytt lite bed på andre siden av huset. Der har jeg også sådd noen sukkererter. Gresskarfrøene får jeg putte i fryseren og spare til et annet år. 

Jeg hadde ikke hjerte til å kaste resten av brokkoliene, så da var det bare å sette opp to karmer til. Disse ble fylt opp med både papp, greiner, kvister og resten av hageavfallet fra kompostbingen. Det er godt jeg har hatt syv år på å samle nok hageavfall, men nå er bingen helt tom. Enn så lenge... Jord fra egen hage var brukt opp, så da var det bare å dra på butikken å handle. Jeg fylte opp kassene med kukompost jord fra hagesenteret. Den ene kassen ble fylt opp med brokkoli, mens den andre fikk brokkoli og rotselleri. Rotsellerien trenger god plass under jorden, mens brokkolien trenger god plass over jorden. En god kombinasjon for å utnytte den lille plassen. 

Gress fra oppsamleren etter plenklipping er en fin måte å tilføre næring til grønnsakene. Gresset holder også på fuktigheten og hindrer ugresset i å komme opp. Der hvor det er sådd frø, må jeg vente med å fylle opp, men både selleri, brokkoli, tomater og agurker har fått et lag med gress, så da er det bare å vente på at bedene bugner over av grønnsaker!